• Mona Ersdal

Ord blir fattige...

Oppdatert: 21. mars 2019

Hei !

Jeg vet at mange nå går og lurer på om ikke det snart kommer bilder i fra kjøkkenet på bloggen.

De siste 14 dagene har jeg bare fått ut et innlegg. Det har sine grunner ! Jeg er som mange vet #usynligsyk for å bruke det ordet, jeg skriver ikke så mye om det og ønsker ikke å utdype det noe mer ! Bloggen er mitt lille "fristed" hvor jeg bare kan skrive, dele bilder og være meg selv så leser de som vil !


De siste to ukene har det ikke vært overskudd til å blogge rett og slett, alle krefter har gått med på og pakke ut å plassere i skuffer og skap på kjøkkenet i tillegg til å håndtere mye følelser og tanker.


Det var nylig 1 år siden mamma døde.....1 år som bare forsvant, 1 år som som har vært som en skikkelig "tannpine" for å bruke et finere ord ( jeg ønsker ikke å skrive bannord på bloggen ) !

Etter at mamma gikk bort 10 Mars i fjor var det nesten ikke "space" til å sørge, "limet" i familien var borte og frustrasjon over rare ting som skjedde i familien ble erstatningen. Vi befant oss i en rar "boble" og humøret var mer "nede" enn det var "oppe " ! Døden, sorgen, savnet...den gjør noe med deg !


Fra August/September av begynte ting å rulle litt når vi fikk kjøpt Prestegården som vi ønsket oss så veldig. Vi har vært opptatt med oppussing siden vi tok over og flyttet inn og jeg har fått blogget litt om prosessen.

Men bak fasaden skinner ikke alltid solen....det er en ting å huske på at selv om hus og hjem blir fint og flott og alt høres så fint ut "utad" så er det ikke alltid slik. Vi er intet unntak som hos så mange andre.

Min intuisjon med å blogge er ikke for å skryte av hverken hus eller hjem, det er bare en interesse og en glede over det å dele med andre det vi gjør. Kansje noen får noen tips og ideèr.


Jeg har en sønn på 20 år i fra et tidligere forhold. En sønn jeg er veldig stolt over. Han er så tapper, snill, hjelpsom og reflektert selv om "tragediene" egentlig har stått i "kø" for han det siste året.

Det siste året nå har tatt i fra han mormoren i Mars i fjor, Farmoren i Desember i fjor og nå den kjæreste gode tanten han hadde på faren sin side.

Alle på grunn av alvorlig sykdom !

Selv om "jeg" ikke er en del av den andre familien lengre så kjenner jeg på følelsene, fortvilelsen , frustrasjonen de nå har og ikke minst alt det som sønnen min skal bære på nå !


Det har vært mye tårer den siste tiden for jeg blir bare så ufattelig trist og lei meg...


Det er så mange som går bort og så mange skjebner i så mange familier !


❤️❤️❤️



Jeg er tilbake med innlegg igjen en gang i neste uke !


Inntil da :


"Ta vare på hverandre ❤️"


Klem fra Mona ❤︎



MonaErsdal.com/blog